OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi startet mot Reykjavik uten en eneste banan

Skrevet av Kari

Landkabbene mønstret på i Akureyri, Ken og Kari lørdag 4. Juli på kvelden og Ida og Torbjørn et døgn senere. Søndags formiddag ble brukt til landturisme. Buss til Gudafoss, geotermalske bad og de alveslottaktige lavaformasjonene Dimmuborgir. Like stor opplevelse som severdighetene, var bussjåføren, med historier nok for flere liv og manøvreringsevne som en full sjømann. Høyre og venstre fil ble like flittig brukt, speilene fløy av forbipasserende stakkarer og han nølte ikke med å snu seg 180 grader i setet og gestikulere bakover med begge hender når han kom til spesielt essensielle punkt i fortellingene. Er det rart vi lengtet til sjøs, enda så nervøse vi var for akkurat det? Men først måtte det spises kake og provianteres.

IMG_2655IMG_2653

 

 

 

 

 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

 

 

 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

 

 

 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

 

 

 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

 

 

 

 

 

Man skulle vært flue på veggen på den handleturen. Vi var hellig overbeviste om at vi om få timer vile krabbe rundt på dekk, spyende og gråtende, og var intenst opptatt av å hamstre sjøsjukevennlig mat; kjeks og cola. Aina mente at alt ville gå bra bare vi hadde nok bananer, minst seks pr mann. Med 36 bananer og nysmurte matpakker svære som en middels håndbagasje stevnet vi ut av havnen.

Første etappe seilte vi fra Akureyri til Isafjordur. Turen var beregnet til 48 timer, men vi greide det på 36, og det var alle førstereisguttene og -jentene vel fornøyde med. Vi lærte å slå ut fjorden, hoppe på fallrepet, styre og se på lusene. Kari gikk på grunn og Ken gikk i ring. Seilasen ble delt opp i firetimersvakter. Vi satt på dekk, frøs, dro i tau, spiste matpakker og speida etter hval. Vi så da noen blås og et par rygger, nok til at vi følte vi hadde opplevd noe. Hvitnesedelfinene kom nærmere og lekte med oss så vi kunne se de hvite merkene og de disneyaktige fjesene. Gøy. Turen ble en positiv opplevelse takket være god ledelse, vi spiste samvittighetsfullt av bananene og spybøttene ble ikke brukt.

IMG_2703IMG_2700

 

 

 

 

 

 

Det var sen kveld da vi tøffest inn i Isafjordur, så det ble ankerdram om bord og tidlig køye. Neste morgen ble det rask kake på cafeen og en tur i badet, før økende vindvarsel sendte oss rett ut på havet igjen. Det gjaldt å komme seg unna det tøffeste været, og det gikk delvis som planlagt det døgnet vi brukte til Olafsvik. Vi hadde noen røffe etapper, noen av bølgene var nesten oppe i to meter (vi har fått bekreftelse fra Aina, så vi skrøner ikke) og til dels hard jibbing, men også en del stille og fine strekk, så Ida og Torbjørn kunne holde sjakkunstene ved like. Tøft vær gir spennende himmel, og skynerdene kunne kose seg med to ulike typer bølgeskyer; både dramatiske og veldefinerte lenticer og morsomme korketrekkerskyer.

IMG_2719IMG_2709

 

 

 

 

 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

 

 

 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

 

 

 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

 

 

 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

 

 

 

 

Olafsvik var først og fremst en skrekkelig søt by, og vi hang på cafeen, som hadde et riktig godt utvalg av lekre kaker, gikk turer, gikk i bad (regner med at de faste bloggleserne for lengst har lært rutinene), grillet og planla siste etappe. Noen timer før avgang greide vi jaggu meg å gjøre kål på de seks siste bananene ved å stappe dem fulle av sjokolade og legge dem på grillen.

IMG_2722IMG_2723

 

 

 

 

 

 

IMG_2726OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

 

 

 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

 

 

 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

 

 

 

 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

 

 

 

 

 

Vi startet mot Reykjavik uten en eneste banan, men med matpakker nok til den planlagte 24-timersseilasen. Vi fikk mye god vind, nesten for mye rundt Snæfellpeninsulaen der vi kom opp i over 14 sekundmeter, så vi klokka inn på småpene 14 timer etter å ha gått for seil hele veien. En periode lå vi konstant med 20  grader krenging. Å se Torbjørn og Ida forsøke seg oppgulvs på raggsokkføtter var en opplevelse, og det gikk veddemål om hvorvidt de ville komme til døra. På dekk var det ekstra god stemning da en spekkhoggerfamilie fulgte båten en stund og da vi kom rundt peninsulaen ble det stille og fint og solskinn. Likevel holdt vi helt akseptabel fart. Vi tok det rolig, og kokkelerte om bord, så vi hadde kaffe og varm eplekake på dekk, og middagen var klar da vi kom i havn.

Vi landet i havna i Reykjavik rett ved Harpa om eftan lørdag 11. juli, og vi drakk Ida og Torbjørn farvel ved å smake oss gjennom ti lokale øl. Kari og Ken fikk et par dager ekstra med storseilerne, og da fikk vi med oss Geysirene, Thingvellir og city walk i Reykjavik. Dessuten ble det selvsagt mer godt øl, middag på Tripadvisors topprangerte Sjavargrillin og badekultur, før Jørgen serverte ekte islandsk suppe i båten, og sendte oss hjem til gamlelandet på morraflyet den 14.

IMG_2731OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

 

 

 

 

 
IMG_2820IMG_2734
 

 

 

 

 

 
OLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

 

 

 

 

 
IMG_2753IMG_2737
 

 

 

 

 

 
OLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

 

 

 

 

 
IMG_2792OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

 

 

 

 

 
IMG_2823IMG_2821
 

 

 

 

 

 
OLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERA